I samanheng med Tomatfestivalen som gikk av stabelen 5. til 8. august, blei det torsdag 5. august gjennomf�rt et inspirasjonsseminar i auditoriet p� Rygjabø vgs. Dette var ein del av EU-prosjektet "Levande Bygder",  i regi av Finnøy Næringshage, Finnøy kommune som prosjektleiar og et samarbeid med Øyposten.
I forkant av seminaret blei det skrevet innlegg  frå  innleiarane på seminaret, gjennom Øyposten. Innlegga var knytte opp mot ulike tema som omhandla viktige verdival som må tas opp i lokalsamfunnet og som var hovudfokus på seminaret. Lokale folk og n�ringsliv blei oppfordra til å ta del i verdidebatten.
Av innleiarane var Per Fugelli, Eilef J. Gard, Gro Skartveit, Dag Jørund Lønning, Hanne Aak og Jarleif Ladstein. Kjell Nes og Heidi Skifjell stod for opninga, mens Jon Asgaut Flesjå frå Øyposten tok en oppsummering til slutt.
Tema på seminaret var: Verdival " kva har verdival  seie for utviklinga av eit lokalsamfunn". Mange interesserte deltakarar møtte og fekk h�ve til � stille spørsmål til debatt om tema som var blitt tatt opp i innleiingane.
I etterkant av seminaret vil ei spørjeundersøking invitere fastbuande, hytteeigarar og besøkjande i Finnøy til å svare på ulike spørsmål om temaet verdival. Resultata vil bli brukt til arbeidet med merkevarebygging av kommunen vår.

_______________________________________________________________________________________________________

     Frå inspirasjonsseminaret:

- Ver synleg og stolt!

Hald fram med å vere synlege og stolte, oppfordra sosialmedisinar Per Fugelli fleire gonger under verdiseminaret som vart arrangert torsdag i Tomatfesti-valen.

Innlegg i Øyposten av Heidi Skifjell 19. august 2010

I fleire veker har me i prosjektet Levande bygder set fokus på verdiar som byggesteinar i vår kommune. Gjennom eit godt samarbeid med �yposten, har fleire ambassadørar sagt sitt om verdiar i spalte opp og spalte ned i nokre veker. Ein del av desse ambassad�rane var ogs� p� inspirasjonsseminaret. Eg som prosjektleiar ønskjer no å oppsummere satsinga og resultat så langt, og peike ut ein vidare kurs i eit vidare arbeid. Eg vil difor dele nokre av dei tankane som har kome fram i løpet av denne tida.

Synleggjering

Å synleggjere ressursane våre, både når det gjeld historie, kultur, natur, næringsverksemd, humankapitalen, organisasjonsliv, dugnasinnsats og ildsjelar er ein viktig del av å marknadsføre kommunen vår. Mange føler eit eigarforhold til tomatfestivalen og er stolte av den. Dette arrangementet set Finn�y p� kartet, og er eit av dei beste døme på merkevarebygging og marknadsføring. Levande bygder vil arbeide med � synleggjere kva som elles er viktig i kvardagane våre, på ulike område.

Innspel

I dagane etter seminaret har fleire forslag til aktivitetar kome fram. I tillegg er det stilt sp�rsm�l:
- korleis tek kommunen i mot nye innbyggjarar? Kan me gjere ei unders�king blant dei som har flytta hit den siste tida, og h�re kva dei har erfart?Kan me s� lage eit velkomstopplegg som me kan gje ut til nye innflyttarar?
- Kan me involvere barn og unge meir i verdisp�rsm�l jamf�r f�redraget til Hanne Aak om viktigheita av � starte med dei sm�. Korleis kan me jobbe barnehagar og skular?
- Kvifor ikkje jobbe for at Finn�y vert livskvalitetskommune nummer ein, med fokus p� �helsens kilder�, som Per Fugelli uttrykte det i sitt innlegg
- Eit hyggeleg svarbrev fr� kommunen n�r ein har motteke s�knad eller henvending fr� folk.
- Arrangere kurs i lokal historie og kultur for nye innflyttarar og andre interesserte fastbuande/ hytteinnbyggjarar
- Hyttebefolkninga i Finn�y er ein ressurs som ein kan verte meir bevisst p� � synleggjere og sj�.

Humankapitalen vart p� seminaret trekt fram som ein viktig verdi for Finn�y. �Berre ved � vere p� dette seminaret, ser eg at det er mykje humankapital her�, uttala Per Fugelli. � synleggjere lokal humankapital og nytte kompetanse hj� lokale innbyggjarar er ein viktig verdi.

Det vart sett fokus p� � bli sett i kvardagen med alt me ber med oss som menneske.

Finn�y som grunderkommune

� ha kultur for � hjelpe folk med idear, slik at dei kan lukkast i � skape ny n�ringsverksemd, kan gjere Finn�y til ein grunderkommune kor det er rom for � pr�ve ut nye ting. Folks motiv for busetting har endra seg. Tidlegare var det � skaffe seg jobb p� staden h�gt oppe p� lista. I dag kjem dette behovet p� ein �ttande plass i val av bustad. � leggje til rette for at folk kan pendle, arbeide heime p� staden, og ikkje minst, kan skape noko nytt er viktige verdiar.

Vidare arbeid

I det vidare arbeidet i haust vil me sende ut eit skjema kor me ber om innspel fr� innbyggjarar, hyttebuarar, n�ringsverksemder og andre, om konkrete tips for aktivitetar knytt opp mot viktige verdiar for v�r kommune. Me skal altst� ikkje be om konkrete verdiar og tre desse ned over hovudet p� folk, men vil at dykk er med � kome med innspel og bidra med dykkar ressursar og kompetanse i v�rt vidare arbeid. � mobilisere folk er helt sentralt i denne satsinga!

_______________________________________________________________________________________________________

Ta vare p� v�r identitet og v�rt varemerke

Innlegg i �yposten av Jon Asgaut Flesj� 4. august 2010

Nye kommunikasjonar og det generelle behovet for omstillingar innanfor dei viktige prim�rn�ringane, utfordrar b�de det sosiale-, kulturelle- og n�ringspolitiske milj�et i kommunen v�r. P� same m�ten vil det ogs� utfordra det vakre kulturlandskapet rundt oss.
Eit kvart menneske sin identitet blir skapt i det kulturelle og sosiale livet du lever og har levd i. P� same m�ten vil naturmilj�et rundt vera med � leggja f�ringar for dei livskvalitetane som er avgjerande for ditt endelege val av buplass.
Det er sj�lve innhaldet i dette samspelet mellom det sosiale n�rmilj�et og naturmilj�et rundt, som har vore avgjerande for at me har valt � busetja oss p� dei gr�ne �yar i Ryfylke.
Kva verdiar og haldningar er det s� dette milj�et inneheld. Kvifor er desse viktige for oss? Er dei bremsekloss, eller kan det fremja vekst og utvikling i lokalsamfunnet v�rt?

Hardt arbeid
I Finn�y er folk vane med at dei m� arbeida hardt for � skapa verdiar. Dette ligg nedfelt i den lokale bondekulturen som me er prega av, og har p� mange m�tar vore med p� � forma v�r eigen identitet Denne type haldningar er viktige og etterspurde for ei kvar bedrift, og er grunnleggjande og viktige verdiar ryfylkingane har og som ein tek med seg som solid ballast ut i arbeidslivet.
Prim�rn�ringane har i alle �r vist evne til omstilling og nytenking gjennom � ta i bruk nye produksjonsmetodar, og har kunna dra vekslar p� eit unikt fagmilj�. Kombinasjonen av viljen til hardt arbeid og evna til omstilling og nytenking b�r gi grunnlag for � skapa lokale arbeidsplassar inn i ei tid der prim�rn�ringane st�r framfor store utfordringar.
Dette har me sett mange gode eksempel p� har skjedd i v�rt lokalmilj� og er blitt eit varemerke som mang ein finn�ybu er kjent for.

N�ysemd, omsorg og givarglede
Bedehuskulturen har i alle �r sett sitt preg p� v�re sm� lokalsamfunn, og knapt nokon stad i landet er offerviljen og givargleda st�rre enn det ein finn her. Finn�y var i si tid ein arnestad for norsk misjonsverksemd og det har prega det sosiale milj�et og kulturen v�r. Mange har oppfatta dette milj�et som trongsynt og intolerant, mens andre har opplevd at der ogs� finns mykje av b�de kj�rleik og varme og difor har gode relasjonar til det.
� ha omsorg for kvarandre og visa b�de n�ysemd og givarglede er haldningar som finn�ybuen er kjent for og som er blitt ein sentral del av v�r kulturarv og identitet. Likevel er det viktig � vera open og inkluderande, utvisa respekt og toleranse for andre kulturar og meiningar utan at ein av den grunn treng � g� p� akkord med si eiga overtyding. Det er eit slikt humant samfunn den store majoriteten av oss ynskjer � utvikla.

Dugnad og fellesskap
Det frivillige lag og organisasjonslivet har alltid hatt ein sentral plass i v�rt lokalmilj�. Dei mange idrettsanlegga og kulturbygga er blitt realisert og blir drifta gjennom ein oppofrande dugnadsinnsats. Dette er med p� � gi ei kjensle av eigarforhold til aktivitetane og sj�lve anlegget, og er eit viktig signal om at skal ein verkeleg f� noko til, s� m� ein vera med p� � skapa det sj�lv. Det sosiale livet blir p� mange m�tar skapt gjennom felles arbeidsinnsats, samhald, diskusjonar og ikkje minst gjennom dei gode opplevingane p� tvers av generasjonane. Alt dette har element av verdiar i seg som er viktige for oss og som spesielt Finn�y Idrettslag , b�de internt i kommunen og regionalt, er den beste eksponenten for.

Naturmilj�
Det unike kulturlandskapet som omgir oss er det overordna viktig � ta vare p�. Det er i dette naturmilj�et du har ditt daglege tilhald. Her beitar dyra og her g�r du p� tur, og her kan du fr� flotte utsiktstomter kvila auga dine p� sj�. Eit slikt landskap blir p� denne m�ten ogs� ein del av v�r identitet �g v�rt verdigrunnlag. Det er slike bukvalitetar me ynskjer � marknadsf�ra. Difor m� det og leggjast klare og forpliktande politiske f�ringar for at me kan ta vare p� dette unike naturmilj�et.

Eksponering
I Finn�y er ein rik p� b�de menneskelege og naturgitte ressursar. Det er viktig at dei kreative og skapande kreftene f�r eksponere seg og bli gitt dei beste ramevilk�r. Tomatfestivalen er ein slik arena kor v�r eigen kultur, identitet og dei skapande krefter verkeleg f�r utfalda seg og bli marknadsf�rt.
I eit urbant og fleirkulturelt samfunn er det viktig at me held p� v�r eigenart og v�rt s�rpreg. Difor er me viss p� at festivalhelga igjen kan bli eit utstillingsvindauga som kan visa dei beste sidene av dei verdiane og identitetsskapande kreftene som lokalsamfunnet v�rt har � by p�. Det vil gi grunnlag for vekst og utvikling for heile lokalsamfunnet v�rt.

_______________________________________________________________________________________________________

Vern om milj� og mangfald

Innlegg i �yposten av Jarleiv Ladstein 4. august 2010

Ryfylke�yane har f�tt ei velsigning og to ekstra av V�rherre. Jorda er gr�derik, og det er stort sett nok nedb�r. Det er godt jorddekke til topps p� dei fleste �yane, og dei blir av og til omtala som dei gr�ne �yane.

For hundre �r sidan var dei ytre �yane stort sett snaue. Men dei store trea sto d� �g. Dei st�rste eikene p� �yane har st�tt i mange hundre �r. I tillegg var det ein del gamle kylleaskar som dei skar greiner av til f�r. Slike kan �g bli fleire hundre �r. Det var lite med tre elles, s� dei store trea m� ha vore end� meir synlege enn i dag.

Steingardane p� �yane er �g med p� � gi �yane karakter. Nokre av steingardane er fleire hundre �r gamle, helst dei som skil matrikkelgardar (td. mellom S�re Vignes og Ytre Ladstein). Mange av steingardane mellom bruk og p� bruk blei l�dd for om lag hundre �r sidan. Men om dei ikkje er s� gamle, er dei like fullt med og gir karakter til �yane. I tillegg til steingardane har me nokre gamle hus og eldhus. Men ikkje mange. Naust og jordkjellarar har greidd seg noko betre.

I dag framst�r �yane som eit lappeteppe av dyrka jord, beite, lauvskog, plantefelt, vatn, hei, myr, knausar, svaberg og strandeng, i tillegg til tekniske saker som vegar, kaiar, linjenett og bebyggelse.

�yane er kjenneteikna av stor variasjon i landskapstype over kort avstand. Dette gir ein rikdom av artar, og er �g ein fryd for auget.
Kvifor skal me ta vare p� dette mangfaldet, biologisk s� vel som kulturelt? Desse kvalitetane, b�de dei biologiske og dei kulturelle, m� me ta vare p� for v�r eigen del. Og blikket v�rt b�r ikkje berre vera retta bakover. Det me skaper i dag, skal me �g vera opptatt av. La oss fara fram med omtanke og varsemd, og gjera ting skikkeleg.

Det � kjenna at ein h�yrer til ein stad som har gode kvalitetar, det gir stolthet, sj�lvkjensle og trygghet, ja identitet.

_______________________________________________________________________________________________________

Fellesskap

"Mennesket skaper verken naturen eller dens lover. Men de skaper sin sosiale verden - selv om dette skjer uten deres vitende." Dette seier Cato Wadel, tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. Ein lokal variant kan vera stubben om turisten i samtale med ryfylkebonden. Turisten kommenterte det vakre landskapet V�rherre hadde skapt. Bonden kunne vera einig i det, men la til: Men du skulle sett korleis det s�g ut her n�r han heldt p� �leine!

Det var eit samfunn turisten s�g. Bonden visste at det l�g mykje hardt arbeid bak. Han uttrykte p� sin m�te det som er grunnleggjande for samfunnsvitskapen: Samfunn er menneskeskapte konstruksjonar. Dette gjeld ogs� v�re �ysamfunn. Ut fr� dei f�resetnadene som gjeld har folk i uminnelege tider bygd opp, utvikla og endra n�ringsvegar, buformer, samversformer, samferdsle, religi�se uttrykksformer, familiestrukturar, alt det som har med eit samfunn � gjera. Noko har vorte til mest �av seg sj�lv� fordi det viste seg � vera praktisk og nyttig, andre ting ligg det meir formelle val og avgjersler bak, som det nye tunell- og ferjesambandet i kommunen.

Fellesskap er eit ord som gjerne vert brukt om slike sm� samfunn. Begrepet vert som oftast fylt med positivt innhald. Det vert snakka om styrken i sm� tette fellesskap der alle kjenner alle og tek ansvar for kvarandre og at dette er noko av det som kjenneteiknar kommunen v�r. Ideen om fellesskap slik den ofte kjem til uttrykk her har bakgrunn i det tradisjonelle jordbrukssamfunnet der folk var avhengige av hjelp til ulike arbeidsoppg�ver. Nokre d�me: P� Talgje var det til midten av nittenhundretalet fleire tr�skjelag. Naboar m�tte arbeida saman for � f� gr�da i hus. Folk slakta til ulike tider og delte deler av dyret mellom seg. P� den m�ten hadde dei ferskt kj�t over ein lengre periode. Eg kjenner til liknande ordningar fr� andre samfunn. Blant nomadar i Kenya er det heilt n�dvendig for � overleva at medlemer fr� fleire husstandar hjelper til n�r dyra skal til brunnane for � drikka. Slike arbeidsfellesskap krev tilslutning fr� alle medlemer og gir lite rom for individuelle ynskje og behov. Den enkelte er avhengig av fellesskapet for � overleva og difor er det avgjerande at fellesskapet fungerar. Individuelle avvik fr� fellesskapet vert sanksjonerte enten direkte eller indirekte p� ein slik m�te at alle veit at dei m� fylgja felles normer.

�ysamfunna i kommunen er i endring. Me som bur her i dag er ikkje i same grad som f�r avhengige av kvarandre for � klara dei daglege arbeidsoppg�vene. I mange �r allereide er fleirtalet av dei yrkesaktive sysselsette i andre n�ringar, i og utanom kommunen. Me ynskjer vidare vekst i folketal og lokale n�ringar. Det vil mest truleg skje ved ein kombinasjon av auka busetnad og arbeidspendling, og utvikling av n�ringsvegar som ikkje er knytt til dei tradisjonelle prim�rn�ringane. Me ynskjer � realisera eigne behov, b�de privat og i yrkessamanheng. Difor er det kanskje ikkje den tradisjonelle forma for fellesskap me vil ha n�, der det var lite rom for individuelle initiativ. Er det mogeleg � finna eit nytt fellesskap som tek vare p� samhaldet og solidariteten samtidig som me kan oppleva fridomen i eit moderne samfunn? Eit fellesskap m� byggja p� nokre felles verdiar som dei fleste kan slutta seg til. Eg vil f�resl� d�me p� slike verdiar som eg meiner kan dr�ftast:

� Dugnader og engasjement i lokalmilj�a for tiltak av felles interesse. Dette er i dag noko som fungerar godt og som kan og b�r takast vare p� inn i framtida.
� Kulturlandskapet, og milj�et langs sj� og strender, som er eit viktig salgsargument for � f� folk til � bes�kja og busetja seg i kommunen, og ein ressurs for oss som bur her. Vestlandet er i ferd med � gro til med kratt og skog. Det kostar � oppretthalda eit ope landskap, men kven skal dekkja dei kostnadene n�r det kanskje ikkje l�nner seg for jordbruket lenger?
� Eit sj�landskap som er tilgjengeleg for alle, der ikkje private interesser og byggjing i strandsona stengjer ute fellesskapet.
� Forvalting av lokal historie p� ulike m�tar. Dette skaper identitet og tilknyting. Tilbod om innf�ringskurs i lokal historie og kultur for nye innbyggjarar i kommunen.

Styresmaktene gjer vedtak som f�r direkte innverknad p� lokalmilj�et, men alle har eit ansvar for � vera med og bestemma i kva retning utviklinga skal g�. Dette b�r me snakka om slik at det ikkje er tilfeldige interesser som f�r styra. Eit lokalsamfunn er summen av dei som bur der. Saman kan me alle vera med slik som b�ndene f�r i tida var med p� � vidareutvikla og skapa eit samfunn som er godt � bu i og bes�kja. Dialog mellom dei ulike interessentane i samfunnet v�rt er avgjerande for at me skal f� dette til. Kanskje er ein slik dialog den viktigaste verdien som fellesskapet skal byggjast rundt framover?

Eilef J. Gard

_______________________________________________________________________________________________________

Hva er verdier?

Det skal snart arrangeres et st�rre �inspirasjonsseminar�i Finn�y med tema; �verdival; kva har verdival � seie for utviklinga av eit lokalsamfunn?� Arrang�ren skal ha all mulig �re for at et s� viktig tema endelig tas opp med stor oppmerksomhet. Mye og bred erfaring viser at � tenke og opptre i tr�d med vedtatte verdier skaper trygghet, tilh�righet og effektivitet.

Imidlertid er det nok og dessverre slik at �verdier� etter hvert er blitt et noks� utslitt og til dels belastet begrep med stor usikkerhet knyttet til seg i forhold til hva vi kan bruke det til og hvordan eventuell praktisk bruk vil virke.

Verdier lever ikke egentlig noe eget isolert liv, men har mer funksjon som �stabbesteiner� p� veien mot en visjon eller mot et m�l; de skal holde oss p� stien i riktig retning.

De aller fleste organisasjoner har i dag s� vel en visjon som flere tilh�rende verdier. Men, og igjen dessverre; bare et f�tall av de organisasjonene som allerede har brukt til dels mye ressurser p� � lage et slik sett sentrale referanser bruker disse aktivt. Kanskje kan vi si at �95 % regelen� er at visjon og verdier blir liggende brakk etter at de er vedtatt. De blir til �pynt� som henger p� veggen i en resepsjon eller rundt p� kontorene uten annen effekt om � minne om noe vi en gang �nsket � f� til, men som det ikke er brukt tid p� � f� inn under huden p� menneskene som jobber i organisasjonen.

Finn�y kommune har ogs� allerede en visjon som er �Saman for folk i Finn�y�. Og kommunen har allerede tre tilh�rende verdier som er �Service�, �Samarbeid� og �Nyskaping�.

S� blir jeg usikker p� hva kommunen �nsker � oppn� med et �inspirasjonsseminar� n�r verdiene er vedtatt ? Og hva skal det sp�rres om i den etterf�lgende sp�rreunders�kingen �kring temaet verdiar� ? Er ikke de aktuelle sp�rsm�l allerede spurt da visjon og verdier ble forfattet ? Er det samme omgang en gang til fordi hesten er s� godt som d�d og trenger oppliving?

La oss heller erkjenne at utfordringen med verdier s� vel som med en visjon er gjennom praksis � vise at de brukes som REFERANSER n�r det skal gj�res valg; alts� at de blir gjort styrende for de valg som gj�res av de som til enhver tid arbeider i organisasjonen. � bruke som referanse betyr i praksis at n�r det kommer opp en valgsituasjon med ulike alternativ for handling, s� skal vi sp�rre i hvilken grad det alternativ vi �nsker � velge er i tr�d med visjonen f�rst og fremst; JA, TJA eller NEI ? Dersom det er NEI eller TJA, s� skal ikke det aktuelle alternativ gjennomf�res. Deretter m� vi sikre oss at det valgte alternativ ikke er i strid med noen av v�re valgte verdier. Er alternativet i strid med en eller flere av verdiene, s� skal heller ikke alternativet velges. Da m� vi v�re nyskapende og finne andre alternativ som er i tr�d med dette.

Som de fleste sikkert allerede forst�r s� er det mange og gode grunner for IKKE � ha en visjon og tilh�rende verdier. F�rst og fremst g�r det p� at utfallsrommet for de valg som kan gj�res vil bli mindre dersom valgene skal v�re i tr�d med disse. Det er noe politikere generelt liker lite fordi det binder dem til et �strammere� regime. � ha en visjon med tilh�rende verdier er FORPLIKTENDE. � kommunisere og handle i tr�d med det vi sier vi tror p�, gj�r at vi over tid oppleves som � v�re troverdige og � stole p�. I en organisasjon er det � opptre i tr�d med visjon, verdier, m�l og plan det som er definisjonen p� � v�re profesjonell. Det motsatte er � v�re �privatpraktiserende� .

Mange organisasjoner gir seg p� denne m�ten ut for � v�re noe de gjerne kunne tenkt seg � v�re (�merkevare�), men s� har de ikke vilje eller evne til � opptre disiplinert i forhold til egne valg. S� blir det hele gjerne en ekkel m�rje av utydelige begrep, utsagn, private motiv iblandet noen vakre intensjoner. Noen ganger blir avstanden mellom det vi sier vi st�r for og det vi faktisk gj�r av valg s� stor at det oppleves som hykleri. Det er dette hykleriet som har satt visjon og verdier i et s� d�rlig lys. Mange har satt �verdier� fast i halsen. Vi har for lengst innsett at det er menneskelig � framstille oss selv som langt bedre enn vi egentlig er. Det er p� en m�te tilgivelig. Men nedsiden ved � gj�re det samme for en hel organisasjon er meget stor; det blir den katolske kirken en gang til. Den r�tner p� rot n�ret av sitt eget hykleri. BP er et annet godt eksempel; Visjonen deres er �Et rent energieventyr� !!!!!! BP har mange verdier sier de; blant annet; �Ansvarlig� , �inkluderende�, �raus� og �nyskapende�. Det hadde v�rt langt bedre ikke � si noe som helst om vakre intensjoner. N� har BP selv gjort seg til en versting og topper vel listen over �rets �verdenshyklere� sammen med den nevnte kirken.

Det jeg p�st�r er at det for s� vidt er helt uinteressant hva kommunen har som visjon eller verdier dersom de ikke brukes som aktivt verkt�y p� alle plan n�r valg skal gj�res . S� langt har jeg til gode � h�re en eneste gang at referansen til enten visjon eller til verdier er brukt som kriterium for � velge det ene framfor det andre. Jeg vil gjerne bli overbevist om det motsatte.

Istedenfor � kalle arrangementet et �inspirasjonsseminar� s� burde det heller kalles et �DISIPLINSEMINAR�.

Men egentlig er alt klart til omg�ende � sette i gang trening av alle lederne; politiske og administrative, i � bruke det kommunen allerede har brukt tid og penger p� � forfatte; �Saman for folk i Finn�y� og �Service�, �Samarbeid� og �Nyskaping�. Det vil gi resultat fort.

� bygge en merkevare med basis i visjon og verdier er spennende og fullt mulig, men det krever h�y grad av disiplin for � kommunisere og handle �enhetlig�; referere til samme sett av visjon, verdier, strategier og m�l.

� f� dette til, b�r v�re ordf�reren sin fremste oppgave. Jeg kan ikke finne noe som er viktigere for en toppolitiker enn � f� organisasjonen til � opptre enhetlig og �i tr�d med�� S� m� han selv g� foran som en god rollemodell.

Erik Astad

_______________________________________________________________________________________________________

Verdier og innovasjon

I siste halvdel av sytti-�ra arbeidde eg nokre �r p� oljeplattform i Nordsj�en. Det var p� Frigg-feltet og sjefane v�re var italienske og
franske. Mesteparten av arbeidarane kom fr� Ryfylke, og vart fort respekterte for h�g arbeidsevne og �moral. Iblant kunne det vere
vanskeleg � finne p� nok arbeid, ettersom nordmennene fekk jobben s� fort unnagjort. I mangel p� andre oppg�ver hendte det at
sjefane pr�vde � setje oss til � ause regnvatn fr� plattformdekket (som det danna seg sm�pyttar p� n�r det regna.) Det fann ryfylkingane seg ikkje i, og ausesakene fauk bortover dekket. Arbeidet skulle vere nyttig og gje meining. Der gjekk grensa!

Historia kan tene som eksempel p� sentrale verdiar fr� v�r region. Folk er vane med � arbeide hardt for � skape verdiar. Det er gjev
meining, og det gjev respekt. Ein arbeider ikkje for � tene sjefen, men for � l�yse viktige oppg�ver. Ressursane skal brukast med
omtanke, slik at det gjev mest mogeleg framskritt.

Eit anna s�rtrekk ved regionen v�r er evna til finne nye m�tar � skape verdiar p�. Kanskje har det med dei ofte karrige gardane, og det ustadige veret � gjere? Opp gjennom tidene har ein stadig m�tta finne nye og betre l�ysingar for � klare seg. Unders�kingar viser at Rogaland er blant dei fremste i landet n�r det gjeld innovasjon og nyskaping. Der har me vore i fleire �r.

Kombinerer me dei to eigenskapane; evna til � arbeide hardt og evna til � skape nytt, har me eit godt grunnlag for den vidare utviklinga av eit attraktivt samfunn som folk ynskjer � bu i.

Finn�y-samfunnet har nettopp gjort store framsteg innan kommunikasjon, men opplever krevjande tider p� andre omr�de. For tida skaper l�ge tomatprisar store utfordringar. Produsentar innan andre n�ringar opplever ogs� at prisane svingar, og nye internasjonale avtaler kan endra utkomet dramatisk. Utfordringane vil kome ogs� i framtida.

Kva kan ein s� gjere for at folk i Finn�y skal fortsetje � tru p� framtida? Ein strategi er � byggje p� det som er sterke verdiar og p� dei f�resetnadene ein har. I praksis betyr dette mange og samansette tiltak, men her har eg lyst til � trekkje fram Finn�y N�ringshage som eit teneleg verkt�y. N�ringshagen er eit aksjeselskap som skal arbeide for � skape nye verdiar i eksisterande n�ringar som landbruk, gartneri og turisme, og i tillegg skal n�ringshagen hjelpe personar som ynskjer � starte opp nye bedrifter. Dette skal ein klare gjennom godt samspel med folk som har idear og initiativ, og gjennom � vite kor ressursane
finst. N�ringshagen er kjend med kor det g� an � s�kje om midlar, for eksempel fr� Landbruksetaten eller fr� Innovasjon Norge. Vidare er n�ringshagen med i fleire fellestiltak som skaper nye nettverk og som gjev idear og inspirasjon til ny verdiskaping.
Her kan ein nemne prosjekta �Meir mj�lk i tankane� (prosjekteigar er Finn�y kommune), �Smaken av Ryfylke� og �Styrking av veksthus�. I tillegg gjev n�ringshagen praktiske r�d og hjelper gr�nderane i dei ulike trinna med � skape nye bedrifter. Dei siste �ra er det starta mange gode bedrifter i Finn�y. Mange av dei med hjelp fr� n�ringshagen, men ogs� mange p� eiga hand. La oss ikkje gl�yme det.

S� Finn�y har folk med gode verdiar, som liker � arbeide og som er flinke � skape nytt. Det nyttar � satse p� desse, anten dei er i prim�rn�ringane eller dei finst innafor andre n�ringar. Dette er det viktig � byggje vidare p�, ikkje minst i n�ringspolitisk forstand.
Kva kjenneteiknar ein gr�nder? I f�lgje forskaren David McClelland er det s�rleg tre forhold som er viktige:
1) � bli uavhengig og � f� kontroll over eigen situasjon
2) �nskje om � lukkast og � vise at ein klarer � prestere ut over det andre klarer
3) � lukkast med noko gjer ein tilfreds

Det er alts� ikkje ein grunn, men som regel samansette grunnar som er �rsak til at folk tar steget som gr�nder. Ein kan sj�lvsagt g�
langt inn i denne problematikken, men i v�r samanheng er det viktigaste � forst� litt av desse drivkreftene og � leggja forholda til
rette for dei som vil etablere noko nytt. Finn�y kommune har gjennom si deltaking i Finn�y N�ringshage vist at dei vil f�re ein aktiv
n�ringspolitikk p� dette omr�det. Utan nye n�ringsvegar stoppar samfunnsutviklinga opp. Det er ein kjensgjerning at det kan kome mykje positivt ut av ei krise eller vanskelege tider. D� er innovasjonsevna p� topp. La oss vere opne og positive til dei som t�r � setje i gang. Rektor Magnus Mathiesen ved Rygjab� Vidareg�ande skule har sagt at om ein f�r til satsinga p� oppdrett av kr�keboller, kan det f� st�rre konsekvens for Finn�y-samfunnet enn tomatsatsinga. Tenk s� flott om han f�r rett!

_______________________________________________________________________________________________________

Menneske som ser menneske

Innlegg i �yposten av Gro Skartveit 24. juni 2010

Ein laurdag i mai skjedde det noko viktig p� Talgje, Finn�y, Gutar 13-14, spelte fotballkamp mot St�l. Som fotballinteressert tante til ein av spelarane reiste eg dit for � vere ein god supportar. Me var p� Talgje i god tid f�r kampen og etter ein biltur p� �ya var me p� veg til stadion. Plutselig lyste det mot oss fr� panelet i bilen. STOP stod det med store raude bokstavar. Me hadde ikkje anna val enn � stoppe, g� ut, opne panseret og sj� om me fann ut kva som var gale. Men det er grenser for kva ein skal ha vit p�, og det hjalp lite � st� og kikke ned i motoren. I slike situasjonar kjenner eg meg som det eg er; veldig hjelpelaus. Medan me stod ved bilen kom to ten�ringsjenter forbi. �Treng de hjelp?� Ja, me gjorde jo det, erfaringa eg har som sosionom strakk ikkje til i m�te med ein bilmotor. �Eg skal hente far min, han kan hjelpe dykk� sa den eine jenta og ikkje lenge etter kom det ein mann som gav oss hjelp slik at me kunne k�yre vidare.

Me fekk med oss det meste av kampen, men det var ikkje berre dei flotte ungdomane p� fotballbanen som gav oss ein god dag p� Talgje. Jentene som spurte om me trong hjelp og faren som kom og hjalp oss gjorde inntrykk. N�r ein st�r hjelpelaus i vegkanten s� er ein totalt avhengig av andre. Dei flotte jentene p� Talgje og faren s�g oss og gav hjelp. Det var godt!

Alle treng � bli sett av andre, alle vil til tider st� hjelpelause i vegkanten. Sj�lv treng eg det ofte, anten det gjeld praktiske ting eller det er m�te med livet som gjer at eg treng st�tte og omsorg. Livet byr p� forskjellige utfordringar, b�de praktiske og kjenslemessige. Bilar kjem framleis til � stoppe, �konomien kan bli vanskelig, helsa kan svikte, kjensla av � ikkje strekkje til er ein tittgjengd gjest hj� mange og livsgleda kan forsvinne i periodar. Berre dei neste dagane vil det i kommunen v�r vere nokon som treng praktisk hjelp, nokre som treng ei tekstmelding som seier. �Du er flott�, eller nokre som treng � bli lytta til fordi b�rene er for tunge � bere for tida. P� �rets lysaste natt vil det vere ein del som har m�rke tankar.

Greier me i desse situasjonane � sj� einannan, � strekkje ut ei hand til dei som treng det? Me m� aldri gl�yme at me slit med v�rt kvar v�r gong, ofte g�ymt bak v�re flotte fasadar. Kor godt det d� er med ord og handlingar som formidlar �Eg ser deg�. I v�r lille, flotte, kommune trur eg at me har ein verdi som ikkje fins mange andre stader. Me kan stille opp for einannan. Dette er ein verdi som er avgjerande for om det er ein god stad � leve. Det er godt � h�yre til i eit fellesskap der ein ikkje alltid treng be om hjelp, men bli tilbudd hjelp fordi andre ser. Det er godt � bu ein stad der turen p� butikken tek lang tid p� laurdagen fordi ein st�r og �dr�ser� med andre som handlar. Dette er �g ein m�te � sj� einannan p�. Eg er veldig glad i lefse, men ikkje god � bake. Difor er det godt � ha ein nabo som gjev meg lefse til jul og som f�r gome i byte. Me m� ikkje ha eit samfunn der alle skal kunne det same. Tenk kor fattige me vert d�! For ikkje lenge sidan h�yrte eg nokre kloke vissomsord: �Det hadde blitt stilt i skogen om berre dei fuglane med den finaste stemma hadde sunge�.

� sj� einannan er ikkje noko som er viktig berre i privatlivet. I jobbsamanheng er dei fleste av oss til for andre. Fleire bedrifter, organisasjonar, kommunar og andre seier fylgjande: �Me m�ter dei som kjem til oss med respekt�. Dette h�yres fint ut, men eg meiner ingen kan seie noko slikt. Me kan seie me ynskjer � m�te andre med respekt og s� er det dei som kjem til oss som kan avgjere om dei vert m�tt p� ein respektfull m�te. Difor skal me kanskje heller vere flinke til � sp�rje folk om dei vert m�tte med respekt i staden for � sl� fast at ein m�ter andre p� ein respektfull m�te.

Eg likar ikkje ordet saksbehandlar, eit ord som ofte vert brukt. Me har det i barnevernet, nav og i andre instansar. Etter mi meining skal ikkje saksbehandlarane fyrst og fremst behandle saker, men dei skal m�te menneske som har ulike utfordringar i livet. Uansett om den eine personen i desse m�ta er tilsett ein stad og har reglar � fohalde seg til s� er det alltid menneske som m�ter menneske. Og det avgjerande i slike m�te er som regel ikkje i kor stor grad den tilsette finn umiddelbare l�ysingar p� eit problem, men korleis ein vert m�tt. Dei siste �ra har eg m�tt mange menneske som har slite med rus i familien. Gong etter gong har dei teke kontakt med hjelpeapparatet. Og gong etter gong har eg f�tt h�yre at det er korleis dei p�r�rande vert m�tt som har vore avgjerande for om m�tet har vore godt eller d�rlig.

N�r nokon tek konkakt med ein instans for � f� hjelp er ein avhengig av � bli sett. Dette gjeld anten det er p� det praktiske eller kjenslemessige omr�det. Tenk om alle instansar i kommunen v�r, b�de offentilige og private automatisk hadde gjeve svar p� alle henvendelsane dei f�r der det vert takka for at dei tek kontakt, at ein sa noko om prosessen vidare og n�r ein f�r endelig svar p� det ein sp�r om. D� hadde mange fleire kjent seg sett.

Dersom me vil at innbyggjarane skal trivast i Finn�y er det viktig at alle blir sett, uansett behov og livssituasjon. Uansett kva rolle ein har i kommunen v�rt dreier det meste seg om menneske i m�te med menneske!

_______________________________________________________________________________________________________

Skal ikkje tas for gitt

Kven kjenner vel ikkje til �Se hva som skjer�..� fr� TV2 ruta � introduksjonen til kva vi har i vente tv-kvelden. Slik f�ler eg ogs� omkring utviklinga i landbruket generelt og kulturlandskapet spesielt. Masse politikk og virkemidlar til trass � kva vil skje i Finn�y � med den viktige verdiskapande landbruksn�ringa, med dei vakre kulturlandskapa � og � kva betyr dette for deg - for kvalitetane ved � bu i Finn�y kommune, og for framtida for �yane og lokalsamfunna? Eg veit ikkje. Men eg trur de innbyggarar i stor grad kan p�verke utviklinga sj�lve.

Innlegg i �yposten av Geir Skadberg 9. juni 2010

Anti-jantebygda ligger utenfor allfarvei. Samtidig har stedet en drivkraft i seg til utvikling og nyskaping. Folk i bygda har p�gangsmot og en identitets- og fellesskapsf�lelse. De som bor her verner om bygda, men ser samtidig at �penhet og nytenkning er n�dvendig for videre eksistens. Bygda ligger s� langt fra byer og st�rre tettsteder at den oppfattes som et selvstendig sted som selv m� s�rge for � overleve. Samtidig er det mulig � ukependle herfra til st�rre arbeidsmarkeder. Livet her skapes av folk i bygda � ved samhold, arbeidsinnsats, diskusjoner og utvikling. I 2020 er de flertallet av g�rdsbrukene organisert i samdrifter. Dette var en utvikling som gikk raskt p� 2010-tallet. Det gj�r at det fremdeles er lys i g�rdsvinduene. Samtidig har g�rdsfamiliene tid og rom til � arbeide med andre ting enn g�rden. Et gjennomg�ende trekk er at de fleste g�rdbrukere driver en form for tilleggsn�ring.

Agrobusiness-bygda ligger i et sv�rt produktivt landbruksomr�de. Bygda er b�de et sted og et samfunn. Stedet har i dag et sterkt landbruksfaglig milj� der landbruk og bondekultur har preget bygda i �uminnelige tider�. Samfunnet har beholdt mange av de familiemessige og �konomiske b�ndene som har preget omr�det. Stedet er p� mange m�ter b�de sentralt og skjermet. For bes�kende som i �r 2020 ikke har v�rt i bygda siden 2005 er det to viktige utviklingstrekk som har satt sitt preg p� stedets utseende. G�rdene har blitt f�rre og st�rre. Det �pne landskapet er n� i enda st�rre grad enn i 2005 preget av intensiv landbruksproduksjon. Skillet mot nabobygdene er utvisket, for ogs� der drives intensiv jordbruksproduksjon.

Desse to sitata er henta fr� Framtidsbygda 2020 - fire forteljingar om framtida for bygder som alle i 2005 hadde mykje landbruk � og som vi f�lgjer fram til 2020. Eit viktig f�rem�l med forteljingane er � skape engasjement � er dette historier eg vil vere ein del av, skal vi unng� dette, skal vi ta til oss noko av det som blir omtalt ���.? Eg trur Framtidsbygda 2020 skildrar ein del av det som vil skje i Finn�y dei komande �ra. Det blir endringar.

Kva slags kommune er Finn�y? For meg er det naturleg � ta utgangspunkt i menneska og landskapet. Og det er p� landbruksvegen eg har gjort meg kjend. N�ringsmessig er Finn�y ein stor og viktig landbrukskommune � over 30% av sysselsette med arbeidsstad i Finn�y arbeider i landbruket. Det er bra, fordi landbruket er ei meiningsfull og verdiskapande n�ring � som ogs� produserer mange andre gode for folk flest. P� den andre sida gir ogs� dette st�rre utfordringar. Landbruket er i utvikling - det blir f�rre gardsbruk og dei blir st�rre. Og norsk mat skal folket f� ogs� i framtid � m.a. fr� b�ndene i Finn�y. Korleis vil landbruket i kommunen utvikle seg � vil vi f� fleire agrobusinessbruk og samstundes fleire bruk som st�r for ulike nisjeproduksjonar? Eg trur det. Eller kva trur du?

Landbruket i Finn�y har eit sv�rt godt utgangspunkt � kanskje f�rst og fremst p� grunn av arbeidssame b�nder og gartnarar med kloke haldningar til vekst og utvikling, samstundes som dei held fast p� verdiar som kultur, identitet og omsut for kvarandre. Og mange har ryddige tun og fine blomsterbed (fortel ein god del)! Landbruket er truleg den st�rste bedrifta i kommunen, men ein total omsetnad p� fleire hundre millionar kroner �rleg. Mj�lk, storfe, sau, h�ns, kylling, gris og tomat er dei tyngste produksjonane. Og landbruket i kommunen har dei siste �ra halde produksjonsvolumet eller til og med hatt auke for fleire produksjonar. Eg trur landbruket i Finn�y ogs� i framtida vil produsere minst lik mykje mat som i dag, men at f�rre bruk st�r bak. For � f� til dette trur eg det viktigaste er � snakka opent om hovudutfordringane, heve blikket og tenkje heilskapleg og ikkje minst � sleppe til dei som vil satse.

Eit �yrike i vekst � er �overskrifta� p� kommunen si heimeside. Bl�fargen dominerer. Sj�en er bl� � men �yane er gr�ne. Det m� bli bl�gr�nt av slikt. Fargane skal jo seie noko om staden � om menneska, naturen og n�ringslivet. �yane er gitt av V�r Herre. B�ndene skal ha �ra for det meste av landskapet i kommunen. Dette landskapet kallast kulturlandskap � ein slags landskapspark eller n�ringshage om du vil. Her beiter dyra. Her g�r du tur. Dette landskapet kviler du auga dine p�. Eit kulturlandskap blir fort ein del av eins identitet. Viktig for folkehelsa. Og viktig for anna liv � som n�ringsliv og reiseliv. Korleis vil dette verdifulle landskapet , som alltid har vore der, utvikle seg? Se hva som skjer? Nei, d� kan det bere galt av stad. Dette m� folket, politikarane og b�ndene i kommunen ha meiningar om � og aktive haldningar til.

Til sist; Velkomen til Finn�y! st�r det p� heimesida. Eg veit at det er �rleg meint. Til nye som vil busette seg � eller til dei som berre �nskjer � bes�ka kommunen. Begge kategoriar representerer god n�ringsutvikling. Nokre av dei bes�kande er s�kalla turistar. Dei vel Finn�y for � f� opplevingar og dei er villige til � betale for det. Kultur- og reiselivsn�ringar har eit stort potensial i �yriket. Kombinert med auka satsing p� lokale matspesialitetar � b�r eit bes�k til � eller ein smak av Finn�y �bli i kategorien �berre m� ha det�.

_______________________________________________________________________________________________________

� verdiskapa eller bli verdiskapt?

Innanfor eksistensfilosofi nyttar ein metaforen �� sitja i f�rarsete i eige liv� for � illustrera det rom me menneske har til � velja korleis me �nskjer � leva liva v�re og kva verdiar som skal leggjast til grunn. �nskjer me � styra etter eigne interesser og engasjement, krev dette aktive val og aktiv handling. Det finst s� mange rundt oss som st�r klare til � ta over dersom me sj�lve ikkje grip rommet for � skapa og forma. Dersom me let andre verdiar og interesser ta over styringa, er me plent n�ydde � f�lgja der dei �nskjer at ferda skal g�.

Av Dag J�rund L�nning, dr. philos og rektor ved H�gskulen for landbruk og bygden�ringar, Rogaland

Metaforen er sv�rt treffande i ei tid prega av kommersialisme og reklamepress. Forbrukaren er den passive konsumenten � han eller ho som let seg leia av andre sine verdiar.

For bygda er implikasjonane potensielt dramatiske: Dei verdiar forbrukar- og reklamesamfunnet forfektar er i stor grad urbane! Me lever i ei tid som dyrkar urbanitet forst�tt som nytande konsum, som det � vera tilskodar, som det � bli underhalden. Me lever i ei tid som dyrkar dei �n�ytrale� arenaene � dei arenaer som ikkje krev noko spesielt av ein, der ein kan gli stille inn og bli ein av massen.

Bygda vert ofte framstilt som sj�lve anti-fridomen i denne same forbrukarforteljinga: ein arena full av illsinte moralistar og �bygdedyr� v�pna med jantelover. Eit reisem�l og ein arena for � nyta eigne friluftslivsinteresser, kan hende, men ikkje ein stad ein bur, blir det hevda. At me p� bygda faktisk byrjar � ta desse same forst�ingane i bruk n�r me skildrar oss sj�lve, viser litt om kor stor makt dette verdisystemet har f�tt over sjelene v�re. Eg har vore p� ei rad bygdekonferansar dei siste 15 �ra, og dei handlar stort sett om to tema: Det eine er alle �bygdedyra� v�re og korleis desse eventuelt kan fordrivast fr� bygda sin kulturelle fauna, det andre er korleis med kan konstruera enno fleire �opplevingar� � ikkje for oss sj�lve, men for turistar og tilreisande �

Me andre ord, me byrjar � spegla oss sj�lve i byen sitt bilete, og det me d� ser er manglar! Ja byrjar ein f�rst � rekna p� denne m�ten, er det ikkje ende p� kva me manglar: kafear, barar, �m�teplassar�, speleautomatar, diskotek, �kulturtilbod�, osv. Samlar ein ei gruppe menneske ein kveld og f�r dei til � reflektera over kva deira eiga bygd manglar, kan lista etter kvart bli uendeleg..

Problemet er at dette i utgangspunktet ikkje har noko effekt utover � f� folk til � bli enno meir negativt innstilt til eigen stad � forst�tt som mangel � enn det dei alt var! Diverre er det likevel mange �bygdeutviklingsprosjekt� som enno vert drivne p� denne m�ten, og som endar opp som effektive bygdeavviklingsprosjekt i staden. Dette skjer p� f�lgjande m�te: Etter avslutta bygdeutviklingskvelds�kt vert lista over lokale manglar overlevert til kommunen. D� har deltakarane gjort sitt. Men kva skjer med lista? Jo, den blir sj�lvsagt verande i ei skuff i r�dhuset, for kva bygdekommune i dag er det som kan dra fram sjekkheftet og slik utan vidare bla opp til ny lysl�ype, nytt diskotek, nattbuss fram til 6 om morgonen, ny innand�rs fotballbane og spelehall med kaffibarautomat?

Resultatet av prosjektet vert i beste fall auka lokal politikarforakt og passivitet. Verre er det at ein sv�rt ofte er med og produserer sj�lvoppfyllande profetiar om �staden der det ikkje skjer noko som helst�..

Men kva er det d� med denne tiln�rminga som n�rast garanterer fiasko? Jo me oppf�rer oss som urbane forbrukarar som forlangar � nyta og bli underhaldne utan sj�lv � bli ansvarleggjorte. Me har teke til oss og spelar ut b�de den urbane konstruksjonen av bygda som mangel og den urbane forbrukarideologien om rettar utan plikter.

Bygda er ikkje slik! Me er rett og slett ikkje mange nok! Det finst for f� menneske p� bygda til at den urbane marknaden for underhaldning kan fungera. Det funkar ikkje � seia at ein vil ha ny kaffibar for deretter � g� og setja seg i sofaen..
Etter � ha arbeidd med bygdeutvikling b�de som forskar og praktikar gjennom mange �r, har eg koma fram til at det faktisk berre finst ein m�te bygda og sm�staden kan lukkast som attraktiv og spennande leve- og utviklingsrom i ei urban samtid, og dette handlar nettopp om � setja seg sj�lv i f�rarsetet og ta over verdistyringa. I mitt dr.philos-arbeid om nyskaping i bygde-Noreg fann eg veldig fort at dei som g�r inn i nye n�ringar med fremste motivasjon � tena pengar, det er og dei som f�rst vil mislukkast. Dei fom faktisk etter kvart byrjar � tena pengar er dei som g�r inn med engasjement, som f�r rom til � arbeida med og utvikla det dei brenn for og interesserer seg i. Det er her �kvalitetsprodukta� kjem, og det finst heller ingen annan fungerande definisjon p� kva autensitet handlar om. Noko er ikkje meir autentisk fordi det er 250 �r gammalt.. Det autentiske er det det verdiskapande og produserande menneske trur p� og brenn for i dag!

Me ser det same p� fellesskapsniv�. Dei stader som lukkast er dei som legg eigne verdiar til grunn; dei som trekkjer menneske med, som aktivt vektlegg engasjement og medverknad. Rasjonaliteten er motsett fr� den som styrer den passive forbrukaren. Skal bygda lukkast m� den verta ein verdiskapar. Let den seg bli verdiskapt, er det ein sikker veg til b�de misn�ye og gradvis nedgang.
Skal ein lukkast med � gjera bygda meiningsfull, spanande og attraktiv, m� ein byrja med menneska p� staden, med deira engasjement og deira interesser. Eg har dei siste �ra arbeidd med utviklinga av omgrepet og utviklingsstrategien innlevings�konomi. Innleving handlar om � delta, om engasjement. Som stadleg utvikling handlar det om � gje enkeltmennesket rom til � leika med dei lokale natur- og kulturressursane og til � skriva sine eigne interesser, tolkingar og verdiar inn i staden og det lokale landskapet. I denne leiken m� dei etablerte sanningane suspenderast. M�lsetjinga er � utvikla det skapande blikket, det blikket som ser det nye og komande i det tradisjonelle og kjende. Det � skapa er f�rst og fremst � setja nye namn p� det eksisterande, seier den filosof som meir enn nokon har arbeidd med det skapande mennesket, Friedrich Nietzsche.

For bygda som kollektiv talar me om � utnytta det individuelle engasjementet til beste for fellesskapen. Mennesket som f�r rom til � leva seg inn, rom til � gjera staden til sin og seg sj�lv til ein del av staden kan vera ei sv�rt s� skapande kraft. Ei kraft som skaper verdiar ikkje berre for seg sj�lv, men ogs� for alle som b�de bur og vitjar denne staden.

_______________________________________________________________________________________________________

S� som i himmelen

Finn�y m� tilby mer enn natur og tomater for � f� de unge hjem.

Av Tore Sevheim

Det er ikke mange plasser jeg ikke treffer p� folk som kjenner, eller har truffet p� noen fra Finn�y. Finn�ybuen er ivrig etter � understreke hvor han kommer fra, n�rmest unik s�dan. Finn�ybuen svarer ikke utenfor Stavanger p� sp�rsm�l om hvor han er ifra. Han svarer Finn�y. I folks hunger etter mer kunnskap om denne plassen som de stadig treffer folk fra, f�r jeg gjerne sp�rsm�l om vi har vei, skole, bibliotek osv. Ja da, det har vi. Til og med bank, svarer jeg. Folk blir imponert. Selv er jeg det ikke. I en katalog jeg har over Finn�y kommune, blir servicetilbudet brettet ut over fargerike sider med vakker natur i bakgrunnen og n�rbilder av tomater. Alt i alt kan det oppsummeres som helt gjennomsnittlige tjenester i Kommune-Norge med vakker beliggenhet. Hvorfor skal jeg flytte dit? I en kommune med stram �konomi og fraflyttingssp�kelset hengende over seg, burde jeg kanskje ikke forvente annet. Jo, jeg burde det! � m�tte snu p� kronene fremmer kreativitet. Det er �n av tingene jeg savner n�r jeg blar gjennom den turkisbl� Finn�y-katalogen. Noe spesielt og unikt som viser at her er det guts, her skjer det ting og her er det verdt � flytte til.

Asfaltbarn leker best

Ta for eksempel barnehagen p� Judaberg. Jeg har ingen kunnskap eller forutsetning for � kunne si noe om det er en god eller d�rlig barnehage, men kan observere at det er et hus med tilh�rende inngjerdet, asfaltert lekeplass. Like bak ligger skr�ningene. Der ligger mulighetene. Jeg finner det underlig at da kommunen bygget ny barnehage, ikke tok i bruk mulighetene som naturen gir. Det trenger ikke � koste mer, det bare krever litt mer. Litt kreativitet. Litt guts. Da kan man f� et tilbud som kan lokke folk til Finn�y.

Eller ta biblioteket. Det har ikke forandret seg siden da jeg gikk p� Sentralskulen og ble tvunget til � l�ne en bok jeg ikke ville lese. Den fremst�r som bibliotekarstereotypiens v�te dr�m. Gr�tt, trist og lyden av t�fler. Enn s� lenge er vi avhengige av at kommunen skal f� et snev av inspirasjon for at den kommende generasjonen finn�ybuer skal f� sin.

Et liv etter n�ringslivet

Som jevnlig leser av �yposten har jeg forst�tt at n�ringstomt, n�ringsareal, n�ringspark og alt annet som inneholder ordet n�ring er sv�rt viktig og helt avgj�rende. Min konnotasjon til ordet n�ring i Finn�y-sammenheng inneb�rer store, tunge og br�kete maskiner. Gjerne med et lass stein. Eller nye bygg som skal fylles med gammelt innhold. Helst p� steder jeg kunne tenkt meg � ha et hus. Men poenget med n�ringsutvikling m� jo v�re � legge til rette for noe helt nytt.

N�ring kan v�re andre ting enn store maskiner. Noe som gir merverdi og livskvalitet for folk flest. N� blir fergekaien p� Judaberg flyttet og det �pner seg et nytt areal midt i hjertet av kommunen. Hvorfor ikke legge til rette for de som selger gr�nnsaker, blomster og kl�r? �yene bugner av gode r�varer, og hvor ville vel v�rt mer naturlig for b�de innf�dte og tilreisende � kj�pe ypperste vare rett fra produsenten? F� ting er vel mer i tiden enn lokale produkter og �smaken av det ekte�.

Unike tilbud og spennende tanker satt ut i live er det som skal til for � fremst� som en attraktiv kommune. Skal vi satse p� gr�nn energi og nullutslippsboliger? Er g�rdsbarnehager noe for oss? Kan vi lage et unikt kulturtilbud? Hvordan kan vi f� til noe som nesten ingen andre har? Slike sp�rsm�l m� stilles. Kommunen m� t�rre � tilby noe utenom det vanlige, finne nye inspirasjonskilder og innse at en utkantkommune m� tilby mer enn boliger og en fremtidig plass p� sykehjemmet. F�rst da kan arbeidss�kende eller andre som reiser til Finn�y tenke at, �ja, her virker det som en god plass � bo. Her f�r jeg noe jeg ikke gj�r andre steder. Ogs� jeg lengter til Ryfylke i kveld.�

Det trenger ikke � v�re dyrt fordi det er annerledes eller bedre. Se bare p� det kjente sykehjemmet Lotte i K�benhavn i Danmark, der de eldre f�r snaps til kveldskaffen og drar �rlig p� sydenferie. De sparte penger p� et bedre tilbud, men de m�tte t�rre � v�re annerledes for � f� det til. Finn�y kommune kan ogs� v�re annerledes, men m� gj�re noe med det, ikke bare tro at man er det. S�:

Kj�re kommunen min, du som ligger i Ryfylke, kan du gj�re �yriket ditt til himmelen min?

_______________________________________________________________________________________________________

Mobiliserer til viktige verdival

- Eg har ei brennande interesse for verdisp�rsm�l sj�lv, og meiner at det er veldig viktig � ta vare p� dei unike verdiane me har i ei ny og utfordrande tid for lokalsamfunnet v�rt.

Jon Asgaut Flesj�

Det er dagleg leiar i Finn�y N�ringshage, Heidi Skifjell, som seier dette i samband med den breie mobiliseringa som n�ringshagen no har teke initiativet til, og som skal enda opp i eit st�rre inspirasjonsseminar om verdival som ein viktig del n�r det gjeld marknadsf�ring og n�ringsutvikling i kommunen.

Konkurranse­fortrinn

- Eg meiner at eit av v�re konkurransefortrinn dersom me skal n� m�let om nye innbyggjarar i �ra som kjem, er � ta vare p� dei kvalitetane og verdiane me har. Dette trur eg vil f�ra til at me kan f� enno fleire gjester til � bes�kja kommunen v�r og til � styrka n�ringsaktiviteten generelt, seier Skifjell.

- Denne auka bevisstgjeringa p� viktige verdival b�r liggja som ei plattform i all aktivitet me f�retek oss. Mykje kan opplevast i v�rt moderande velferdssamfunn, b�de via nett og teknologi. Men kva med innleving som fysiske m�ter mellom menneske? M�te med kultur, historie, aktivt landbruk og historie. Eller kva med verdiar som samhald, tryggleik, identitet, trivsel, omsorg og omtanke. Slike verdiar g�r aldri ut p� dato, og folk s�kjer etter denne type verdiar i v�re dagar.

Me har vore veldig gode p� � marknadsf�re tomatar, bedehus og lokal historie og kultur.

Det m� me halda fram med. Men me m� ogs� setja fokus p� samhald mellom �yane, identitet, v�rt unike kulturlandskap og verdiar som omsorg og trivsel. Me m� gjera kvarandre gode, klappe kvarandre p� skuldra, heia fram og mobilisera folk. Og ikkje minst leggja vinn p� � vera b�de synlege og stolte over det me har, seier ho og legg til: Slike verdiar trur eg ogs� vil vera viktige for mange som kunne tenkja � busetja seg og etablera seg her i kommunen.

No vil me at folk skal henta dei fram og bevisstgjera oss p� dei, avsluttar Heidi Skifjell.

_______________________________________________________________________________________________________

Sted skaper folk

Av Per Fugelli

Mennesket er ikke en �y, heter det. Nei, de 2824 innbyggerne i Finn�y er 16 �yer, fordi sted, natur og klima former folk. Mennesket er ikke et 1-tall, sier vi i mitt fag, sosialmedisinen. Nei, mennesket er en del av en sum, i Finn�y 2824 borgere som utgj�r det sosiale milj�et. Mennesket skaper ikke seg selv. Det blir skapt i samspill med naturmilj�et og det sosiale n�rmilj�et. Derfor blir STEDET viktig for menneskets utvikling, livskvalitet og helse. Stedet du bor p� er med p� � prege identiteten din. S� sterk er denne koblingen mellom personlighet og sted at den g�r igjen i navnene v�re. P� Storhaug skole i Stavanger for 60 �r siden het kameratene mine Hjelmeland, Ids�, Berg�y, Nedstrand, Lyse og Utstein. Tradisjoner, verdier, v�rem�ter, guder, natur og n�ring p� disse stedene setter sitt stempel p� deg. Derfor er valg av sted � bo p� viktig.

I tillegg til en trygg jeg-f�lelse kan bostedet by p� en annen helsekilde: tilh�righet. �To be or not to be, that is the question,� sier Shakespeare. Nei, sier den franske dikteren Marcel Proust: �The question is not as for Hamlet to be or not to be, but to belong or not to belong.� Det avgj�rende for mennesket er � h�re til og � f�le seg sett og trygg i sin flokk. �Mennesket er skapt for samfunnsfellesskap. Det er bevist for lenge siden,� sa den romerske keiseren Marcus Aurelius med tilnavnet �Den kloke� for 2000 �r siden. Mennesket er menneskets glede, st�r det i H�vam�l. Utenom familien er lokalsamfunnet v�r viktigste kilde til samv�r og fellesskap. For mange mennesker er det en rikdom i livet � ha r�tter p� et sted, h�re hjemme i et lokalmilj� med sin historie, sine fortellinger, sine sanger, sine hendelser knyttet til �rstidene, sin kirke fra 1100-tallet, sin 10 000 �r gamle isbj�rn.

Selve ordet helse kommer av gammelnorsk heil som betyr � gj�re hel. Opplevelse av helhet og sammenheng i tilv�relsen er helsens grunnmur. Stedet er limet mellom mennesket, naturen og kulturen.

�Mennesket skal ikke v�re alle steder fra, det skal v�re hjemmefra,� sier Knut Hamsun. Isak Sellanr� fant lykken og markens gr�de p� sitt sted, p� livstid. Tarjei Vesaas lar Per Bufast finne sjelefred og trivsel n�r han finner sitt sted i Det store spelet. I dag er det nok flere som f�lger �yvinds lengsel i Bj�rnstjerne Bj�rnsons Over de h�je fj�lde:

Ud, vil jeg! Ud!
o, s� langt, langt, langt
over de h�je fj�lde!
her er s� knugende, t�rende trangt,
og mitt mod er s� ungt og rankt,-
lad det f� stigningen friste,
ikke mod murkanten briste!

Det moderne mennesket velger kanskje flere steder � bo p�, alt etter livsfase, lyst og mulighet. Og selv Per Bufast kan i 2010 bes�ke resten av verden fordi stedet hans er �koplet til� med broer, tuneller, b�t, bil, fly og internett. Men dette reduserer ikke stedets makt over menneskets liv. Kanskje er det tvert om slik at stedet som ankerfeste �ker i betydning i globaliseringens og flyktighetens tid? N�r stedet har s� stor innflytelse p� helse og livskvalitet blir det viktig � v�re bevisst p� sted og verdivalg. Ulike steder har ulike egenskaper. Det gjelder � finne et sted som passer for meg og mine, et sted som har nettopp de kvalitetene som jeg �nsker for meg og min familie. Verdienes meny er mangfoldig:
For noen er n�rhet til natur, reint milj� og friluftsliv et h�yt �nske.
Andre trives godt i asfaltjungelen.
Enkelte setter pris p� fred og ro.
Noen liker handling og forandring.
Trygghet er en prioritert verdi, s�rlig for barnefamilier.
Andre vil gjerne v�re n�r risiko og spenning.
Mange er glade i den n�re flokken hvor alle kjenner alle og bryr seg om hverandre. Men her er ogs� mennesker som f�ler at flokken kan bli for n�rg�ende. De foretrekker byens �pne landskap.
� bevege seg mot egne m�l, ogs� kalt selvrealisering, st�r h�yt p� menneskets �nskeliste. Mulighet for utdanning og arbeid kan derfor avgj�re valg av sted.
Men mennesket lever ikke av tomater alene. Guder, �nder, spr�k, tenkesett, historie og kunst �ver ogs� sin tiltrekning eller frast�ting n�r vi skal velge sted � bo.
Vi ser at verdivalgene som styrer kompasset mot �her vil eg byggja og bu�, er mangfoldige og til dels motsetningsfylte. Derfor kan vi ikke vedta �DET NORSKE IDEALSTEDET�. For at hver enkelt av de 4 878 112 innbyggerne skal kunne finne det gode sted for seg, m� Norge utvikle mangfoldsamfunnet. Den enkelte borger har ansvar for egne valg i livet, ogs� valg av bosted. Men samfunnet har ansvar for at det foreligger reelle valgmuligheter. Her er sterke tendenser til sentralisering i landet n�. Utkantene blir tynne, byene fete. For at folk, forskjellige som vi er i smak og verdier, skal ha mulighet til � velge sitt sted, m� vi ha en kraftfull distriktspolitikk. Jeg tror p� en r�dbl� resept som bygger p� fire verdier:

Solidaritet

Det er rettferdig at folk skal f� bo trygt der de f�ler seg hjemme. Hvis ikke fellesskapet er villig til � stille opp for s�rbare utkanter, hvem blir da neste offer? Folketrygden? Helsetjenesten? Skolen? Distriktspolitikken er p� mange m�ter solidaritetens syretest slik V�r Herre en gang har anlagt dette landet.

Frihet

Valgfrihet er et stjerneord i markedsliberalismens tid. Hvis valgfrihet er hellig, m� det ikke bare gjelde sjampo og vin, men ogs� det mest grunnleggende for menneskene: Hvor de vil leve og d�. Hvor er logikken i at menneskene skal f� velge br�d og sykehus, men ikke hjemsted? Mange kan tenke seg alternativer til livet som burh�ns i byen. Hva da om bygdene ikke fantes?

Selvrealisering

Et gull i tiden er at mennesket skal realisere seg selv. Mennesket skal lete etter sitt eget grunnstoff og foredle det. Dette selvrealiseringsidealet kan ogs� det enkelte lokalsamfunn gj�re til sitt. Hvert lokalsamfunn har sin historie, sin sjel, sine lengsler, sine muligheter. Hver bygd b�r modig skape sin egen identitet, v�re stolt av seg selv, dyrke sine s�rpreg og produkter, det v�re seg av materiell eller kulturell art.

Mangfold

Vi �nsker at det skal v�re mange rom i Det norske hus. Vi gleder oss over annerledeshet og forskjeller i guder, spr�k, v�rem�ter, seksualitet, seder og skikker. Mangfold gir spenning, utvikling og nyskaping. Men mangfoldets velsignelser m� da ogs� gjelde steder? Blir det ikke en fattig monokultur hvis Norge ender opp som en bystat?

_______________________________________________________________________________________________________

Verdidebatten:

Med fokus p� viktige verdier

Honn�r til Finn�y N�ringshage og �yposten som tar opp verdivalg knyttet opp mot utvikling av lokalsamfunn, markedsf�ring og n�ringsutvikling. Dette er viktig for � kunne stake ut en kurs for hvordan en �nsker utvikling og tilrettelegging.

 Jeg mener at for � f� en riktig diskusjon om temaet verdi, er det n�dvendig � forst� mekanismene som spiller inn og p�virker verdivalg. Det er vanskelig � definere verdi da det ikke finnes et entydig begrepsapparat � forholde seg til. Hver og en av oss har en egen oppfatning av verdi basert p� normer, regler og hegemoni (noe som blir tatt for gitt) skapt av samfunnet rundt oss. Dette skaper grupperinger som bevisst og ubevisst konstruerer rammer og spilleregler for v�re handlinger i v�r daglige gj�ren. Kort sagt har vi alle et sett med verdier, men det betyr ikke at vi deler de samme verdiene i lik grad. Det avhenger av de p�virkninger en f�r fra kultur, gjennom oppvekst og om en tilh�rer grupperinger i samfunnet eller frikobler seg som individualist. Og det er viktig � implementere i denne debatten. Et lokalsamfunn med respekt for seg selv skal ha rom for alle. Det styrker identitet og tilh�righet.

Personlig tror jeg at �penhet som verdi er en suksessfaktor p� veien mot m�let. Et �pent samfunn er enklere � forholde seg til og en unng�r til en viss grad at enkeltmennesker legger restriksjoner p� seg selv av frykt for sanksjoner av grupper i samfunnet. �penhet er dialog hvor uenighet og problemer l�ses demokratisk med innsyn for samfunnsdeltakeren. Det f�rer til �kt tillit og trygghet. Det b�r absolutt v�re attraktivt for utvikling av et forh�pentligvis heterogent lokalsamfunn hvor mennesker med ulike egenskaper og verdier jobber mot et felles m�l. Dette har v�rt et problem i bygde-Norge, hvor det velkjente fenomenet bygdedyret skaper en innbilt virkelighet av hvordan lokalsamfunnet �vokter� over deg. Det kan f�re til en selvforsterkende sirkel som legger begrensninger p� utvikling og er vanskelig � komme ut av. �ysamfunnet v�rt i dag er i s� m�te p� vei ut av denne suppa, det virker �pnere og lettere en tidligere.

N�r det gjelder verdivalg som en viktig del ved markedsf�ring og n�ringsutvikling i kommunen vil �konomiske rammevilk�r v�re en viktig faktor. En kommune uten penger vil ikke kunne tilby den service som ofte blir vektlagt av tilflyttere/fraflyttere og n�ringsliv, men en sp�rreunders�kelse som vist til i �yposten i etterkant av inspirasjonsseminaret b�r avdekke forhold som gir en pekepinn p� hvilke omr�der som er kritiske i forhold til hvor en b�r sette inn ressurser. N� er det klart for alle at kommunen sliter med �konomien og det har ikke blitt bedre at kommunaldepartementets kommuneproposisjon legger opp til at Finn�y fortsatt skal v�re en lavinntektskommune, forst� det den som kan, har selv pr�vd men konkludert med at jeg er nok for dum til � se logikken. Men, det er hva vi som innbyggere, politikere og administrasjon har � forholde oss til. Det m� vi v�re �pne om n�r vi skal markedsf�re oss.

Jeg �nsker en frisk debatt rundt n�ringsaktivitet og kaster inn en brannfakkel. N�ringsaktivitet krever gode rammevilk�r for akt�rene innen bransjene. Det v�re seg havbruksrelatert, jordbruk og servicen�ring. Her blir det ofte en kamp mellom interesser med motstridende verdisyn. Tidligere konstellasjoner snus p� hodet og krangler s� bysta fyker, med en kommuneadministrasjon og noen politikere som litt for ofte velger minste motstandsvei og i bakgrunnen Kongens og Regjeringens taler�r, Fylkesmannen, seilende i et hav av lover og paragrafer, h�ndhevet av mannskapet, en horde av lettere forvirra saksbehandlere med ubetinga vetorett. Det sier seg selv at det kan virke som en h�pl�s kamp for akt�rer og lokalpolitikere som �nsker � endre p� dette systemet for � gj�re det enklere � skape noe nytt. Ta for eksempel reiselivsn�ring som er et satsingsomr�de innen jordbruket. Det er et uttalt m�l at et g�rdsbruk skal ha flere ben � st� p� for sterkere kunne m�te de utfordringer n�ringa har. Da er reiselivsanlegg et omr�de som det er bred enighet om, via diverse Stortingsmeldinger og ikke minst kommuneplan. Men, det er noe som skurrer. I dag sitter det mange g�rdsbruk p� gjerdet og venter p� grunn av d�rlige rammevilk�r. Det vil si at det er ikke �konomisk forsvarlig � starte opp et reiselivsanlegg p� grunn av de f�ringer som er lagt. Her burde politikere og administrasjon sammen med for eksempel Norges bondelag tatt opp kampen mot r�dende myndigheter og forlangt at et g�rdsbruk som har f�tt innvilget reiselivsanlegg burde f� skille fra noen hyttetomter for � finansiere anlegget.

I mine �yne er dette verdiskaping som vil gagne lokalsamfunnet p� best mulig vis der lokalhistorie bevares og skapes, kulturlandskapet blir ivaretatt samt skaper en �konomisk trygghet for de som en dag skal ta over for � drive g�rden videre. Da kan vi snakke om konkurransefortrinn.

Til slutt h�per jeg at by- og bygdefolk tar opp tr�den og fortsetter det spennende prosjektet med debatt slik at Finn�y N�ringshage med Heidi Skifjell i spissen st�r best mulig rustet ved evaluering av inspirasjonsseminaret og f� h�ndfaste data for en god videref�ring av prosjektet.

Harald Joa